Silikonpupper og kroppsdysmorfisk lidelse (BDD)
Tusenvis av jenter og kvinner legger seg under kniven hvert eneste år, og får etter kosmetisk kirurgiske operasjoner såkalte silikonpupper. Årsakene til at den enkelte velger dette kan være veldig forskjellige, men det som gjerne er målet er å rette opp i en defekt i brystene som:
- Ønske om større størrelse
- Slappe bryster
- Ulike størrelser på brystene
Konsultasjonstimen
Absolutt alle som ønsker å få lagt inn proteser eller kanskje bare vurderer det, må gjennom en konsultasjonstime ved den valgte klinikken og dette er en samtale med en kirurg. Hva gjøres og snakkes det om på konsultasjonstimen? Kommer man inn og sier at man ønsker silikonbryster, så vil kirurgen mest sannsynlig spørre en del spørsmål i tillegg til å undersøke brystene og kroppsfasongen.
En slik konsultasjonstime er alltid uforpliktende og veldig nyttig for de som også bare vurderer inngrepet. Med utgangspunkt i ens kroppsfasong og bryster vil kirurgen anbefale hvilken type protese en burde ha og også hvilken størrelse.
Dette er basert på hva som vil se bra ut og naturlig ut for den enkelte individuelle person. Det er aldri bra hvis kirurgene bare sier ja til alt en person ønsker, og dette av flere grunner.
Trygghet rundt ethvert kosmetisk inngrep er viktig. Dette er også en del av hvorfor en bør komme forberedt til konsultasjonstimen. Alle ting en lurer på med tanke på operasjonen og alt annet rundt silikonpupper kan en få svar på når en har denne timen.
Psykiske lidelser og tanker rundt kropp
Av alle som møter opp til konsultasjonstimer så er det mange som ikke ender opp med kosmetiske operasjoner. Noen velger av ulike årsaker å ikke gjennomføre det planlagte inngrepet. Det kan være at en ser at det endelige resultatet ikke samsvarer med det en ønsket. Andre vil etter å ha fått informasjon fra kirurgen føle at det bare ikke er noe for dem.
Og så er det de tilfellene hvor kirurgene avviser pasientene. Tallet på avviste pasienter ligger et sted mellom 20 og 30 prosenter. Enkelte av disse har fysiske og medisinske grunner som gjør at kirurgene ikke anbefaler det ønskede inngrepet. Alt fra hjertelidelser til overvekt kan være ting som forårsaker komplikasjoner og gjør en dermed til en ikke-egnet kandidat.
Kirurger skal også i tillegg til fysiske begrensninger, forsøke å finne ut om pasientene kan ha psykiske lidelser. Konsultasjonstimen skal avdekke om kvinnen som ønsker silikonpupper med implantat har svært urealistiske mål og om hun eventuelt lider av kroppsdysmorfisk lidelse (BDD). I slike tilfeller skal kirurgen avvise en mulig pasient.
Kroppsdysmorfisk lidelse
Denne lidelsen gjør at de som har den vil ha et overdrevent forvrengt bilde av utseende sitt. Det kan være hele kroppen, men oftest er det enkelte kroppsdeler som nesen, brystene eller magen som opptar personen. Dette er en psykisk lidelse hvor defekter av eget utseende står i fokus. Er det en virkelig defekt så kan den være svært liten, men for denne personen vil defekten fremstå som enorm. Ofte er defekten ikke reell og personen ser noe annet enn hva virkeligheten faktisk er.
Dette er en psykisk lidelse som er vanskelig å få riktig hjelp for og samtidig blir den ofte oversett og personer får ofte feile diagnoser. Mange med kroppsdysmorfisk lidelse lider også av tvangshandlinger, depresjon og kan ofte være suicidale.
Dette er personer som ikke bør gjennomgå kosmetiske operasjoner, men mange får fremdeles tilgang til slike inngrep. De fleste med lidelsen BDD er i alderen 15 til 30 år og en ser at det er flere kvinner enn menn som får denne diagnosen.
På verdensbasis er det om lag to prosent av befolkningen som har denne diagnosen. En regner med at dette tallet også stemmer overens med data som kan sees i Norge. For eksempel så ser en at hele sytten prosent av de som har gjennomgått ulike brystoperasjoner har denne psykiske lidelsen. Dette er spesielt med tanke på de som ønsker silikonpupper.
Psykiske lidelser og selvmord
At så mange som lider av psykiske lidelser faktisk klarer å få tatt kosmetiske operasjoner er en tankevekker. Dette er personer som ikke burde gjennomføre denne typen operasjoner for sin egen helses skyld. Personer som lider av kroppsdysmorfisk lidelse BDD, er ofte misfornøyd etter inngrepet og starter raskt å jakte på neste operasjon. Studier viser videre at selvmordsforsøk blant de som lider av BDD er temmelig vanlig. Epidemiologiske forskningsstudier foreslår på bakgrunn av data at det er en forhøyet andel av selvmordsforsøk blant kvinner som har fått silikonpupper. Dette stemmer godt når en ser hvor stor andel av personer med silikonpupper som har lidelsen BDD.
Hvordan kan så mange med psykiske lidelser klare å overbevise kirurger til å gjennomføre kosmetiske inngrep? Det er kirurgens etiske plikt under konsultasjonstimen å avdekke pasienter med mulige lidelser. Fungerer dette systemet godt nok slik det er i dag? Dette er spørsmål som absolutt bør tas opp og vurderes nå når kosmetisk plastisk kirurgi har omtrent blitt hverdagskost i samfunnet.
Hvordan vurdere om noen har BDD?
Hvis en har en venninne eller en datter som virker sykelig misfornøyd med brystene sine og ønsker å få silikonpupper, så betyr ikke dette at de har BDD. Enkelte som selv er svært selvkritiske til egen kropp skal ikke automatisk tenke at de muligens burde sjekkes for om de har denne diagnosen. For å få diagnosen kroppsdysmorfisk lidelse (BDD), bør en oppfylle fire diagnostiske hovedkriterier:
- Overopptatt og opphengt i virkelige eller (også innbilte) fysiske feil og defekter ved utseende som for andre kan virke helt ubetydelige og absurde.
- Repeterende adferd og tvangshandlinger som for eksempel å sjekke seg selv konstant og gjentatte ganger i speilet. En ser også at personer driver med hudplukking og overdreven sminking og stell av huden.
- Ubehag og ulike forstyrrelser som oppstår på grunn av den intense konsentrasjonen rundt eget utseende.
- Ofte bekymringer rundt vekt og en ser at spiseforstyrrelser er hyppig representert.
Hvem er kandidater til å få silikonpupper?
Dette er egentlig et enkelt spørsmål å besvare. De aller fleste bør trygt kunne gjennomføre et kosmetisk inngrep som har som mål å forstørre brystene ved hjelp av silikon implantater. De aller fleste kirurgene som opererer her i landet er profesjonelle og har ekspertise og integritet på sitt område. Hvis de under konsultasjonstimen mener at man er en egnet kandidat så bør en kunne stole på at dette stemmer.
Det er fremdeles lurt å få flere vurderinger en kun den ene, så mange anbefaler at en tar konsultasjonstime hos minimum to ulike kirurger og klinikker for sammenligningens skyld.
Er en født med små bryster så forstår de fleste at en kan ha et ønske om å forstørre brystene. Silikonpupper trenger ikke å se unaturlig og falske ut. Implantatene som brukes i dag er av en helt annen kvalitet enn da silikonpupper ble populært. Samtidig så finnes det flere ulike typer som gir forskjellige fasonger. Flertallet som får silikonpupper, ønsker at resultatet skal være naturlig og ikke slike overdimensjonerte bryster slik en kan se i sosiale media.
Noen kvinner har bryster med forskjellig størrelse opptil flere behå-størrelser. Dette kan være naturlig eller etter fødsler og amming eller brystkreft. Ønsket om å ha to bryster med lik størrelse er noe alle forstår, og dette lar seg gjøre ved kosmetisk kirurgi. Silikonpupper for disse kvinnene vil være med på å forbedre selvfølelsen i stor grad.
Kilder: